selvopphøyet
adjektiv
MODERAT BOKMÅLselvopphøyede 
flertall
selvopphøyede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av opphøye; trolig dannet til selvopphøyelse
BETYDNING OG BRUK
som har opphøyet seg selv, gitt seg en eksklusiv posisjon eller høy status
SITATER
-
[Sokrates] minner allerminst om en selvopphøyd søylehelgen
-
tross alt danner vår selvopphøyede og innbilske art bare en detalj i bildet(VG 19.04.1956/2)
-
selvopphøyde sosiologprofeter(Jan Kjærstad Homo falsus 178 1984)
-
et gjerde som stengte omverdenen ute og lukket familien Hoffgård inne, i en idiotisk, selvopphøyd verdighet