begynnelsesgrunn
substantiv
BETYDNING OG BRUK
mest i bestemt form
det første som må læres i en vitenskap, i et fag, emne
SITATER
-
jf.«Sang» lærte hurtig begyndelsesgrundene for en hunds civiliserte opdragelse
-
vi [satt] i et rom i det gamle studentersamfunn om aftnene og lærte begynnelsesgrunnene i gotisk(VG 28.11.1953/6)
-
jeg gikk … i gang med å studere … gammelgresk. Pastor Høgsveen hjalp meg med begynnelsesgrunnene