hjertens - Det Norske Akademis ordbok

hjertens

adjektiv

MODERAT BOKMÅLubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jæ`rt(ə)ns]

ETYMOLOGI

gammel genitiv entall bestemt form av hjerte

BETYDNING OG BRUK

litterært

hjertets

UTTRYKK

av hjertens fylde

se fylde

av hjertens grunn

se grunn

inderlig kjær (nær eller fortrolig)

UTTRYKK

en hjertens venn

han var bleven en rigtig god og hjertens ven af præsten Kruse

(Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 98 1887)

2.1

om følelse, oppfatning

inderlig

; oppriktig

; hjertelig

EKSEMPEL

UTTRYKK

(av) hjertens lyst

[vi ville] følge vor hjertens lyst

(Otto Sverdrup Nyt Land II 462 1903)
[hesten] aat av hjertens lyst

(Peter Egge Inde i Fjordene 31 1920)
jeg skal pine dig av al hjertens lyst

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 66)
endelig kan [hun] gråte av hjertens lyst

(Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)

som (grads)adverb

inderlig

; hjertelig

EKSEMPLER

SITATER

han var ingen begavet men en stille, flittig og hjertens god gut

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 83)
alverden var saa blid og plirøiet og hjertens fornøiet

(Alexander L. Kielland Fortuna 111 1884)
hun maatte være hjertens god og snil

(Alexander L. Kielland Fortuna 50 1884)
en hjertens god latter

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 32 1900)
han viste sig hjertens taknemmelig

(Peter Egge Inde i Fjordene 131 1920)
saa hjertens inderlig som han hatet dem!

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 161 1925)
nu kommer snart denne bog, som de kan faa slide rigtig hjærtens i

(Knut Hamsuns brev I 364)
[hun var] så hjertens trett av kjærligheten

(Liv Køltzow Verden forsvinner 66 1997)

3.1

brukt nærmest som gradsadverb, med forsterkende betydning og uten tanke på følelser, sinnelag

inderlig

| jf. hjertelig

SITAT

[hun] døbte med hjærtens god grund ogsaa sin gut for Ferdinand

(Knut Hamsun Rosa 325 1908)