Det Norske Akademis Ordbok

hjertens

hjertens 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[jæ`rt(ə)ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
gammel genitiv entall bestemt form av hjerte
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 hjertets
UTTRYKK
av hjertens fylde
se fylde
av hjertens grunn
se grunn
2 
inderlig kjær (nær eller fortrolig)
UTTRYKK
en hjertens venn
  • han var bleven en rigtig god og hjertens ven af præsten Kruse
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 98 1887)
2.1 
om følelse, oppfatning
 inderlig
; oppriktig
; hjertelig
EKSEMPEL
  • si sin hjertens mening
UTTRYKK
(av) hjertens lyst
  • [vi ville] følge vor hjertens lyst
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 462 1903)
  • [hesten] aat av hjertens lyst
     (Peter Egge Inde i Fjordene 31 1920)
  • jeg skal pine dig av al hjertens lyst
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 66)
  • endelig kan [hun] gråte av hjertens lyst
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
3 
som (grads)adverb
 inderlig
; hjertelig
EKSEMPLER
  • hjertens gjerne
  • være hjertens enig
SITATER
  • han var ingen begavet men en stille, flittig og hjertens god gut
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 83)
  • alverden var saa blid og plirøiet og hjertens fornøiet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 111 1884)
  • hun maatte være hjertens god og snil
     (Alexander L. Kielland Fortuna 50 1884)
  • en hjertens god latter
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 32 1900)
  • han viste sig hjertens taknemmelig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 131 1920)
  • saa hjertens inderlig som han hatet dem!
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 161 1925)
  • nu kommer snart denne bog, som de kan faa slide rigtig hjærtens i
     (Knut Hamsuns brev I 364)
  • [hun var] så hjertens trett av kjærligheten
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 66 1997)
3.1 
brukt nærmest som gradsadverb, med forsterkende betydning og uten tanke på følelser, sinnelag
 inderlig
 | jf. hjertelig
SITAT
  • [hun] døbte med hjærtens god grund ogsaa sin gut for Ferdinand
     (Knut Hamsun Rosa 325 1908)