Det Norske Akademis Ordbok

vanngrav

vanngrav 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
grav til å ha vann i
; grav fylt med vann (f.eks. rundt middelalderborg eller festning, som hinder ved hinderløp)
 | jf. vollgrav
SITAT
  • mange slott hadde disse vanngravene omkring seg, og vindebroene var trukket opp for natten, som om selv folk i byen ventet overfall
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 46 1989)
2 
foreldet
 brønn
SITAT
  • vandgraven Sira
     (2 Sam 3,26 eldre oversettelse; 2011: Sira-brønnen)