Det Norske Akademis Ordbok

gjenklang

gjenklang 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd gjen-
BETYDNING OG BRUK
1 
klang som kastes tilbake fra noe
; resonans
; ekko
; gjenlyd
EKSEMPEL
  • det gav gjenklang i åsene
SITATER
  • det var en genklang af din sangtids tone!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 45 1873)
  • [alt] er gjenfødelse og ikke gjenklang af den hebræiske poesis underværk
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 246)
     | etterligning, etterdiktning
  • overført
     
    for Johannes ble det … klart at all musikk på jorden bare kunne være en gjenklang av himmelmusikken
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 39 1948)
  • skrittene mine på grusen gir gjenklang i husfasaden
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • jeg får trang til å gni meg over ørene for å overdøve gjenklangen
     (Tove Nilsen G for Georg 297 1997)
2 
overført
 velvillig mottagelse
; forståelse
SITAT
  • jeg fikk så mye igjen for å høre de marxistiske analysene av samfunnet. Det hadde stor gjenklang i meg
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 81 2017)
     | referert utsagn av Vigdis Hjorth
UTTRYKK
vinne/finne gjenklang
få tilslutning, positiv respons
  • intet av, hvad han bar i sit hjerte, vilde finde gjenklang eller forståelse hos dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 42 1907)
  • gang på gang lanserte han [Händel] praktfulle operaer, men noen gjenklang hos publikum vant han ikke
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)