Det Norske Akademis Ordbok

resonans

resonans 
substantiv
BØYNINGen; resonansen, resonanser
UTTALE[resona´ŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin resonantia, avledet av resonare, av re- og sonare 'klinge'
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 forsterking av lyd ved at lydkildens omgivelser klinger med
; medklang
EKSEMPEL
  • hulrom gir resonans
2 
fysikk
 det at (et legeme i) svingninger fremkaller tilsvarende svingninger (i et annet legeme)
EKSEMPEL
  • en bro kan komme i resonans når en soldatavdeling marsjerer over den
2.1 
overført
 gjenklang
; gehør
EKSEMPLER
  • uttalelsen har gitt resonans i vide kretser
  • finne resonans
SITATER
  • nu må De præke, så det dundrer; – mål hjorden skæppen fuld tilrands. Der er jo slig en resonans, at alle, jeg har talt med, undrer sig højlig –
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 200)
  • Wien, denne by som mer enn noen annen har gitt resonans og grobunn for musikk og musikere
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 82 1948)
  • den historiske resonansen fra hus som blir revet for 35 år siden
     (Morgenbladet 08.10.2010/37)
  • [uroen omkring Trump er] en storm som har dyp resonans i det amerikanske politiske system, en resonans som vil definere Trumps presidentskap
     (Dagbladet 15.02.2017/12)