Det Norske Akademis Ordbok

gjenkjennelse

gjenkjennelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjenkjenne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kjenne noe(n) igjen
EKSEMPEL
  • gjenkjennelsens glede
SITATER
  • [han] skvættede vand i ansigtet paa ham, indtil der igjen viste sig liv og gjenkjendelse
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 244)
  • gjenkjennelsen av typisk menneskelige eller samfunnsmessige trekk spiller en grunnleggende rolle for leseren i tilegnelsen av en dikterisk framstilling av personer i handling
     (Asbjørn Aarseth Episke strukturer 182 1976)
  • da hun så opp på meg var det gjenkjennelse i blikket hennes
     (Kristian S. Hæggernes Kassadamer jeg har elsket LBK 2010)
2 
følelse, fornemmelse fremkalt av at man kjenner noe(n) igjen
SITATER
  • her er eng og aker og skog, her er brødland, det risler litt gjennem mig av gjenkjendelse
     (Knut Hamsun Artikler 205 1939)
  • et minne, en gjenkjennelse rørte seg i ham ved denne lukten, men han fikk ikke fatt i hva
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)