rondo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rondoen, rondoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rondoen
ubestemt form flertall
rondoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå´ndo]
ETYMOLOGI
via italiensk rondò, fra fransk rondeau, grunnbetydning 'runddans'
BETYDNING OG BRUK
musikk
(livlig) instrumental komposisjon eller sats hvor et tilbakevendende
tema (ritornell) veksler med forskjellige
mellompartier (episoder)
SITATER
-
koncerten begyndte med en rondo grazioso af Fürstenau
-
den feiende rondoen i [Beethovens klaverkonsert i] Ess-dur
-
det var rondo’en fra en A-mollkonsert, og musikken lød underlig sped og glad