Det Norske Akademis Ordbok

gjen-

gjen- 
sammensetningsledd
UTTALE[je´n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt gegn adjektiv 'like; rett', preposisjon 'imot'; jf. igjen som brukes tilsvarende, men i usammensatte forbindelser
BETYDNING OG BRUK
1 
med retning tilbake, bakover
 | jf. gjenlyde, gjenspeile
1.1 
sjelden
 med retning rett imot, tvers overfor
 | jf. gjenbo
1.2 
sjelden
 på baksiden
 | jf. gjentrykk
2 
på ny, tilbake, slik at en tidligere tilstand opprettes på ny
 | jf. re- og gjeninnta, gjenoppbygge, gjenerobre, gjenerverve
3 
brukt ved verb som lukke, fylle e.l. for å understreke at det før har vært en åpning, et tomrom
 | jf. gjenlukke, gjeninnsette, gjensy
4 
brukt for å angi at en handling finner sted som svar, som motytelse for en annen
 | jf. kontra- og gjengjeld, gjengjelde, gjenkjærlighet, gjenytelse
5 
brukt for å angi at noe blir (værende, liggende) igjen, tilbake
 | jf. gjenglemme, gjenstå, gjenlevende, gjenværende