Det Norske Akademis Ordbok

allusjon

allusjon 
substantiv
BØYNINGen; allusjonen, allusjoner
UTTALE[aluʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin allutio (genitiv allutionis), verbalsubstantiv til alludere, se alludere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 henspilling
; hentydning
EKSEMPEL
  • gjøre en allusjon til noe
SITATER
  • allusioner til tidens og dagens begivenheter og samtaleemner
  • tittelen er ment som en allusjon til Nordahl Griegs dikt
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 609)
  • en tekst som er skriftlig full av allusjoner, konnotasjoner, metaforer, mangetydigheter og surrealistiske innslag
     (Håvard Rem Bob Dylan 95 1999)
  • mange steder i [verket] fins denne typen allusjoner og hentydninger til tidligere deler av forfatterskapet
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 358 2000)