Det Norske Akademis Ordbok

gjenværende

gjenværende 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og presens partisipp av være
BETYDNING OG BRUK
som er blitt eller blir igjen, tilbake
 | jf. tilbakeværende
EKSEMPEL
SITATER
  • de genværende fremmede gaar utd baggrundsdøren
     (Knut Hamsun Aftenrøde 193 1898)
  • et par upresise slengskudd fra sluttsalven knuste det eneste gjenværende hele vinduet i kirken
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • han har besøkt 21 av de gjenværende 28 stavkirker i Norge
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)