Det Norske Akademis Ordbok

gjenlevende

gjenlevende 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og presens partisipp av leve
BETYDNING OG BRUK
1 
som fortsatt lever (etter en annen eller andres død)
SITATER
  • Ole Bull var den største gjenlevende repræsentant for den saakaldte romantiske virtuostid
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 181)
  • onkler, tanter og gjenlevende besteforeldre
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • hans eneste gjenlevende sønn var et spetakkel av et menneske
     (Thorvald Steen Den lille hesten 11 2002)
2 
substantivert
EKSEMPEL
  • de gjenlevende etter katastrofen
SITATER
  • [NN] var den eldste gjenlevende av stifterne av Norges Gullsmedforbund
     (VG 27.12.1962/12)
  • det virker som om byen allerede er tømt og det bare er oss to igjen. Som om det har vært atomkrig eller noe, og vi er de eneste to gjenlevende
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)