jeg-forteller
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
fortellende jeg
; fortellerstemme i 1. person entall
| jf. jeg-roman
SITATER
-
det standpunktet jeg-fortelleren når fram til ved slutten av verket
-
romanen [«Hvem har ditt ansikt?»] har en kvinnelig forfatter som jeg-forteller