Det Norske Akademis Ordbok

fylke

Likt stavede oppslagsord
fylke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfylket, fylket, fylking
preteritum
fylket
perfektum partisipp
fylket
verbalsubstantiv
fylking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt fylkja, til fylke, beslektet med folk; jf. fylking
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 stille opp en hær(avdeling) i slagorden
SITATER
  • Skule fylker sine mænd bag kirkegården
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 164 1872)
  • kong Olav havde fylket sin hær
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 500)
  • [Eirikssønnene] gik op paa land og fylkte
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 112)
2 
refleksivt
 
fylke seg
 overført
 samle (seg) (til kamp eller forsvar)
SITATER
  • jeg ser hele den frisindede borgerstand fylke sig til en hær
     (Henrik Ibsen En folkefiende 125 1882)
  • vi har valgt det kongelige monogram til vårt hærmerke, vi har fylket oss til strid bak vår majestet [kong Haakon VII]
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)