Det Norske Akademis Ordbok

amt

amt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; amtet, amter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
amtet
ubestemt form flertall
amter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk amt, ammet, ambt, av gammelsaksisk ambaht 'tjeneste'; beslektet med embete
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om forhold på Bryggen i Bergen
 laug
SITAT
2 
fylke
 | offisiell betegnelse 1662–1918
EKSEMPEL
  • Søndre Bergenhus amt
SITAT
  • du vil være røsten, siger du. Godt! Men hvor vil du være røsten? Her i fogderiet? Eller … her i amtet!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 37 1874)
UTTRYKK
komme på amtet
bli bortsatt som sinnssyk på amtets (fylkets) bekostning
  • han vilde ha … besked … om Tull-Nils kom paa amtet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 230 1918)