Det Norske Akademis Ordbok

syssel

syssel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sysselen, sysler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sysselen
ubestemt form flertall
sysler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy´s:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt (femininum) sýsla 'gjøremål'
BETYDNING OG BRUK
1 
virksomhet
; (små)arbeid
; gjøremål
SITATER
  • landlig syssel
     (Henrik Ibsen Catilina 42 1875)
  • ægtefolk sad der og syssel drev
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 95 1899)
  • tidlig den staa op, som har tjenere faa, og til sin syssel se
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 18 1899)
  • dagliglivets små sysler og sorger
     (Carl Nærup Ord for dagen 176 1929)
  • videnskabelige sysler
     (Nils Kjær Essays 69 1895)
  • vi satt på hotellrommene og repeterte reglementene, selv om vi syntes at det var en formålsløs syssel
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • å male, i likhet med å skrive, er en stillferdig syssel
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 209 2022)
2 
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 sysselmanns embete
SITATER
  • hver sysselmann [skal] kunngjøre på Gulatinget hvor mange drapsmenn eller andre udådsmenn det har vært i hans syssel det siste året
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 49 2024)
  • den, som dræber en sysselmand, skal gives syssel efter den dræbte
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 133 1872)
  • han hadde trodd, tilslut skulde han faa sysselen i halve Orkdølafylke
     (Sigrid Undset Kransen 179 1920)
3 
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 større administrativt område omfattende ulike antall (land)kommuner