Det Norske Akademis Ordbok

hustru

hustru 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hustruen, hustruer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hustruen
ubestemt form flertall
hustruer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`stru]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hústrú, omdannelse av húsfrú; se husfrue
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kvinnelig ektefelle
; kone
SITATER
  • [jeg] tar dig til ægte som min rette hustru
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 200 1886)
  • fæst dig en ærbar ungmø til hustru
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 58 1883)
  • før jeg blev din hustru
     (Amalie Skram Samlede Værker II 638)
  • mand og hustru bør følges ad
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 201 1886)
  • mine legesøstre sad som hustruer og mødre trindt om i landet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 131 1874)
  • det var hustru og barn det gjaldt
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • oberst Johan Michelet og hustru f. Juell
     (Marie Michelet Minner og tidsbilleder 147 1946)
  • mannen … klemte hustruen og kysset henne
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet 159 2008)
  • kvinnen og hennes hustru hadde i 2009 oppsøkt Liljeholmen vårdcentral … for å få henvisning til utredning for assistert befruktning
     (sykepleien.no 25.10.2011)
  • ulykkelige hustruer og ektemenn
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten 89 2011)
  • min hustru bærer en kurv med klesvask til tørkesnoren
     (Ole Paus Pauspoeten 67 2020)
     | i visen «Klesvask»
  • Astrid var hustru til kong Tryggve i Norge
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 60 2024)