fortelling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fortellingen, fortellinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortellingen
ubestemt form flertall
fortellinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårte´l:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å fortelle(s)
EKSEMPEL
-
han ble avbrutt midt under fortellingen
2
noe som fortelles
EKSEMPEL
-
det var en lang fortelling
SITATER
-
[han] inngår en kontrakt med en skjønn markise: én fortelling mot én elskovsnatt
-
hele collagen er en fortelling, om livet ditt, fram til nå, og jeg bare stirrer(Johan B. Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
3
tekst som gjengir virkelige eller tenkte begivenheter
SITATER
-
de fortællinger, som digterne i de fremfarne tider efterlod os
-
dramatiserede fortællinger
-
romanen … er en tett og fin fortelling om ei ung lærerinne på landsbygda
3.1
især
kortere litterær tekst
; novelle
EKSEMPEL
-
Hans Aanruds fortellinger
SITAT
-
jf. tittelenFortællinger og skildringer fra Norge(Jonas Lie 1892)