skildring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skildringen, skildringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skildringen
ubestemt form flertall
skildringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ldriŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å skildre(s)
2
; beskrivelse
| jf. folkelivsskildring
SITATER
-
en skildring af Jødeland
-
amerikansk litteratur er full av temmelig åpne skildringer av forfatternes nærmeste
-
[Leni Riefenstahls] største verk var Olympiafilmen fra lekene i Berlin i 1936, en episk skildring av idrettsfolk i en estetisk utfoldelse