Det Norske Akademis Ordbok

forstyrre

forstyrre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforstyrret, forstyrret, forstyrring
preteritum
forstyrret
perfektum partisipp
forstyrret
verbalsubstantiv
forstyrring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsty´r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorstūren 'ødelegge; forstyrre, uroe'; jf. for-; stūren beslektet med (i avlydsforhold til) styrre; se også forstyrrelse og forstyrret
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 ødelegge
; tilintetgjøre
 | jf. forstyrrelse
2 
skade, bringe i uorden eller ødelegge, spolere (tilstand, aktivitet e.l.)
SITATER
  • forstyr ei den dybe drømmende fred
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 33)
  • [dette har] ikke forstyrret det gode forhold
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 359 1873)
  • uforutsette hendelser som forstyrrer husets blide harmoni
     (Stein Riverton Storhertuginnen av Speilsalen 144 1931)
  • de små inngrep i vassføringen som dammer og forbygninger gjør virker hverken hemmende eller forstyrrende på elvenes utfoldelse
     (Den Norske Turistforenings årbok 1965/111)
  • krigen kom til å gripe forstyrrende inn i byggeprosessen
     (Odd Brochmann Bygget i Norge 2 243 1981)
  • sykdom tidligere i vinter har forstyrret planene hennes
     (Rjukan Arbeiderblad 02.03.2016/4)
3 
avbryte (noen) på en ubeleilig eller uønsket måte
; uroe (noen)
EKSEMPLER
  • jeg holder på å skrive en tale og vil ikke forstyrres
  • han våget ikke å forstyrre henne
SITATER
  • godmorgen! Jeg forstyrrer da vel ikke?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 142 1874)
  • [det] er ikke værdt vi forstyrrer dem i natteroen heller
     (Henrik Ibsen Vildanden 82 1884)
  • naar fuglen rejrer sig skulde den ikke forstyrres
     (Knut Hamsun Rosa 19 1908)
  • de fleste var blitt forstyrret av Pettersens snorking
     (Einar Pedersen Takk for mitt liv 29 1973)
  • de var blitt forstyrret midt i dugurden
     (Erling Pedersen Smaken av jern 286 1998)