Det Norske Akademis Ordbok

søkelys

søkelys 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 lyskaster som brukes for å avsøke et område (f.eks. havneinnløp) ved å svinge lyset langsomt frem og tilbake
 | til forskjell fra følgelys
1.1 
(skarpt) lys fra søkelys, lyskaster
SITAT
  • overført
     
    blikket hennes roterte som et søkelys
     (Gunnar Staalesen Skriften på veggen 154 1995)
2 
overført
 kritisk oppmerksomhet
; (grundig, avslørende) kritikk
EKSEMPLER
  • komme i søkelyset
  • sette søkelyset på
  • rette søkelyset mot
SITATER
  • [ha] offentlighetens søkelys rettet på sig
     (Morgenbladet 1931/388/1/5)
  • sannhetens søkelys blev satt på gammelt arvegods
     (Norsk kulturhistorie IV 6 Sverre Steen 1940)
  • Mailers store krigsroman som vendte søkelyset mot seierherren og ikke mot fienden
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 76 1955)
  • jf. boktittelen
     
    Søkelys på Amtmandens Døtre
     (Sigurd Aa. Aarnes 1977)
  • kvinnen … har tidligere vært i politiets søkelys
     (Knut Faldbakken Ormens år 85 1993)
  • mot slutten av oktober 1942 kom … Petra Roterud i Gestapos søkelys
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 177 2020)
  • i dag, med søkelys på miljø og nye byggeteknikker, er trevirke i ferd med å få en renessanse som bygningsmateriale
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 84 2020)