Det Norske Akademis Ordbok

blikkpunkt

blikkpunkt 
substantiv
ETYMOLOGI
fra tysk Blickpunkt 'fokus, brennpunkt', sammensatt av Blick 'blikk' og Punkt; se punkt
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i blikkpunktet
mest overført
 i sentrum for oppmerksomheten
; i fokus
; alminnelig bemerket eller omtalt
  • noe rykker inn i blikpunktet for vår opmerksomhet
     (Anathon Aall Psykologi 200 1926)
  • Wiener Staatsoper i blikkpunktet idag
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1955/255/3/4–5)
litteraturvitenskap
SITAT
  • blikkpunktet forskyver seg fra fortelleren nærmere mot den diktede person
     (Ellisiv Steen Kristin Lavransdatter 44 1969)