hekk
substantiv
UTTALE[hek:]
ETYMOLOGI
fra nedertysk hek 'led (åpning i gjerde med stengsel); dør; karm på
vogn'
BETYDNING OG BRUK
1
beholder til høy og annet stråfôr med gitterverk på forsiden
slik at dyrene kan trekke fôret ut
SITATER
-
[nissen legger] salt i krybben, hø i hæk
-
[jeg] havde været ude og lagt i hækken
-
[hun] havde baade i hæk og i sæk| hadde både i pose og i sekk, var forsynt med alt
-
det bliver til baade hækken og sækken
1.1
som sisteledd i sammensetninger
grind
EKSEMPEL
-
blomsterhekk, vognhekk, tørkehekk
2
dialektalt
en type hylle med flere etasjer, uten dører og ofte uten
bakvegg, til å sette (melke)fat, tallerkener o.l. i
3
sjøfart
akterste del av et fartøy over vannlinjen, oftest plan
eller svakt buet
| jf. akterspeil og krysserhekk
SITATER
-
[en brigg lå] med baugen næsten op til Rutlands hæk
-
[de ser] hekken og masten suges ned og alt bli borte
-
et århundregammelt skipsbrett med navn, av det slaget som antas å ha sittet under hekken på feiende fullriggere
-
[han] vaklet over til styrbord hekk, hvor han leste av loggen
-
en plastjolle med en fattig sekshesters påhenger i hekken(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
-
været ble stadig verre. Fokka ble flerret og hekken ramponert(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
4
muntlig
bakdel på bil
| til forskjell fra front
SITATER
-
hekken på en smal, gull-lakkert Jaguar
-
han bråstopper sånn at jeg må stå på bremsen for ikke å brase i hekken på han(Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 88 2016)
5
muntlig, overført
bakdel på menneske, især
kvinne
SITAT
-
hun var blitt drug over hekken(Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 190 2016)