Det Norske Akademis Ordbok

yogi

yogi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; yogien, yogier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yogien
ubestemt form flertall
yogier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jå:´gi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra sanskrit yogi, se yoga
BETYDNING OG BRUK
især om indiske forhold
 person som utøver, spesialiserer seg på yoga
; indisk asket
SITATER
  • de inderne jeg vet om er Gandhi som alltid sultestreiket, pluss hellige yogier som mediterer med korslagte bein i fjellhuler uten å sove eller spise på uker
     (Tove Nilsen G for Georg 204 1997)
  • fenomener som alle lå utenfor bevissthetens kontroll med mindre man var yogi eller fakir
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 82 2012)