Det Norske Akademis Ordbok

illusjonist

illusjonist 
substantiv
BØYNINGen; illusjonisten, illusjonister
UTTALE[iluʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk illusionist; se illusjon og -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
tryllekunstner
; magiker
SITATER
  • [Ibsen] yndet å gi forestillinger som illusjonist
     (Arne Duve Henrik Ibsens hemmeligheter? 44 1977)
  • det er ganske forbausende ting de moderne illusjonister foreviser
     (A-magasinet 13.09.1930/10)
2 
person som hengir seg til illusjoner
; drømmer
; fantast
 | jf. illusjonisme