Det Norske Akademis Ordbok

illusjonist

illusjonist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; illusjonisten, illusjonister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illusjonisten
ubestemt form flertall
illusjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iluʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk illusionist; se illusjon og -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
tryllekunstner
; magiker
SITATER
  • [Ibsen] yndet å gi forestillinger som illusjonist
     (Arne Duve Henrik Ibsens hemmeligheter? 44 1977)
  • det er ganske forbausende ting de moderne illusjonister foreviser
     (A-magasinet 13.09.1930/10)
  • de var fingerferdige som illusjonister på en varieté
     (Olav Nordrå Tilflukten 76 1987)
2 
person som hengir seg til illusjoner
; drømmer
; fantast
 | jf. illusjonisme
SITATER
  • jeg er en uforbederlig illusjonist. Jeg trodde mig frelst – også denne gang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 241)
  • han [er] ikke bare en løgnhals, en illusjonist og en forstillelseskunstner
     (Øystein Rottem Hamsuns liv i bilder 196 1996)