Det Norske Akademis Ordbok

gjøgler

gjøgler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjøgleren, gjøglere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjøgleren
ubestemt form flertall
gjøglere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø`glər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gjøgle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som underholder med trylling, akrobatkunster, klovneri o.l., opprinnelig på åpen gate, markedsplass e.l.
SITATER
  • hele byen var af gøglere fuld. En kunde gnide på fiol med tæerne, en anden kunde danse spansk halling paa knæerne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 221)
  • man hadde liremænd og andre musikanter i gaardene ofte i forbindelse med abekatter, bjørne og jøglere
1.1 
person (især skuespiller) med evne til løssluppen improvisasjon
SITAT
  • rent personlig vil jeg ha lov til å si at man som gjøgler binder seg kunstnerisk for mye ved å gå i «tredemølle»
     (Einar Rose Rose-boka 119 1941)
nedsettende
 person som farer med fanteri og tar folk ved nesen
; sjarlatan
SITAT
  • ve over denne til djævlen hjemfaldne hedenske gøgler!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 109 1873)
botanikk