Det Norske Akademis Ordbok

asket

asket 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; asketen, asketer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
asketen
ubestemt form flertall
asketer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aske:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk asketes, grunnbetydning 'person som øver seg på noe, som beflitter seg på eller utøver noe', især om (yrkes)atlet; hos kirkefedrene i betydningen 'person som øver seg i kristne dyder', til askesis; se askese
BETYDNING OG BRUK
især teologi, religion
 person som lever i askese
SITATER
  • asketens skumle problem: Jo lenger du venter, dess bedre blir det, når du får
  • kristne asketer ble kalt «dydens atleter», men øvelsene de briljerte i, innebar en overvinnelse og fornektelse av kroppen, ikke en dyrking av den
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 212 2012)
person som lever nøysomt og forsaker vanlige materielle goder
SITATER
  • våre dagers materialister er asketer eller bleknebbede jomfruer i sammenligning med [Falstaff]
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 192 1939)
  • politikk og organisasjonsarbeid tok all hans [Trygve Brattelis] tid; av noen ble han omtalt som asket
     (regjeringen.no 2014)