Det Norske Akademis Ordbok

etterlatt

etterlatt 
substantiv
BØYNINGen; etterlatte
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
ubestemt form flertall
etterlatte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
substantivering av etterlatt, perfektum partisipp av etterlate
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 person som tilhører en avdøds nærmeste familie eller på annen måte står denne nær
SITATER
  • de sørgende efterladte
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 360)
  • når store ulykker rammet, reiste han til minnehøytider og begravelser for å trøste de etterlatte
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 165 1992)
  • den etterlatte kan forventes å skaffe seg inntekt
     (Norges offentlige utredninger 1999:25/149)
  • Ludvig Dahls etterlatte skulle få utbetalt 40 000 kroner
     (Ivo de Figueiredo Mysteriet Ingeborg Køber 117 2011)
  • en minnekonsert for etterlatte og ofre
     (NTBtekst 03.02.2021)