Det Norske Akademis Ordbok

klinte

klinte 
substantiv
BØYNINGen; klinten, klinter
UTTALE[kli`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form klinte, samme ord som (muligens flertall av eller avledet av) klint
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 ettårig plante i nellikfamilien med enkeltstående, store, rødfiolette blomster
 | vitenskapelig navn Agrostemma githago
2 
overført, bibelspråk
 planten svimling, tidligere brukt som oversettelse av et semittisk ord
EKSEMPEL
  • det er klinte blant hveten
     | dårlig og godt i blanding
SITAT
  • medens folkene sov, kom hans fiende og saaede klinte blandt hveden
     (Matt 13,25 eldre oversettelse; 2011: ugress)
UTTRYKK
skille klinten fra hveten
se hvete