Det Norske Akademis Ordbok

etterlatelse

etterlatelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etterlatelsen, etterlatelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterlatelsen
ubestemt form flertall
etterlatelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til etterlate, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å etterlate(s)
EKSEMPEL
  • etterlatelse av kasserte kjøretøy
2 
sjelden
 det å være etterlatende
; forsømmelse
EKSEMPEL
  • etterlatelse av embetsplikt