Det Norske Akademis Ordbok

"en avdeling"

33 treff

  • stridsformasjon

    substantiv formasjon, ordning som en avdeling har under kamp ...
  • avdelingsingeniør

    substantiv ingeniør ansatt ved en avdeling, f.eks. teknisk ansvarlig i bedrift, ved universitet eller i offentlig virksomhet ...
  • brakkefeier

    substantiv fange som er satt til å holde rent i en avdeling av et fengsel jf. brakke ...
  • rytteranfører

    substantiv anfører for en avdeling ryttere ...
  • driftsledelse

    substantiv det å lede driften av en (avdeling i en) virksomhet, personer som leder driften i en virksomhet jf. ledelse ...
  • vinterlandbruksskole

    substantiv landbruksskole med en avdeling for agronomer som får teoretisk undervisning i to vintre, med privatpraksis hos bønder sommeren imellom videreført i navnet på...
  • fiskeriforskning

    substantiv forskning som har til formål å gi en konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en best mulig utnyttelse og forvaltning av havets ressurser ...
  • supervisor

    substantiv person som har overoppsyn ved en avdeling e.l. ...
  • driftsleder

    substantiv person som er ansvarlig for driften av en (avdeling i en) virksomhet jf. driftsingeniør ...
  • kriminalkommissær

    substantiv politiførstebetjent jf. kriminalbetjent ...
  • terapihund

    substantiv hund som er trent for (sosial)terapeutiske oppgaver jf. terapidyr ...
  • kyrasser

    substantiv kavalerist med kyrass, kavalerist som tilhører avdeling som før har båret kyrass ...
  • kapteinsuniform

    substantiv uniform (med spesielle distinksjoner) båret av kaptein ...
  • kavalerist

    substantiv soldat eller offiser i kavaleriet (rytteravdelingen) ...
  • fasilitator

    substantiv person, institusjon e.l. som hjelper til med å definere og nå mål ...
  • utmarsj

    substantiv det å marsjere ut (av leir, lokale, (fest)plass), marsjering (i sluttet orden) på vei utenfor leirområde, forlegning ...
  • transfer

    substantiv overføring av eiendom, beløp e.l., transport av reisende fra stasjon, anløpshavn, flyplass til bosted, bytte av fremkomstmiddel (især fly) under en reise o...
  • postoperativ

    adjektiv som finner sted, følger etter et kirurgisk inngrep til forskjell fra preoperativ, peroperativ ...
  • husar

    substantiv ryttersoldat med karakteristisk uniform tilhørende det lette kavaleri jf. dolman, dragon ...
  • handlingsforløp

    substantiv rekke av handlinger eller hendelser som til sammen utgjør et forløp, beskrevet handlingsforløp i bok, film e.l. ...
  • prefekt

    substantiv høyere embetsmann, betrodd person med rett til å gi kommandoer, leder for et dikasteri, dvs. en avdeling av kurien i Vatikanet, høyeste embetsmann i et departeme...
  • ureglementert

    adjektiv som er i strid med vedtatte, gjeldende regler eller forskrifter ...
  • festspill

    substantiv skuespill som (forfattes og) oppføres som ledd i en fest, serie av kunstneriske fremførelser (teater, ballett, sang, musikk) gitt over flere dager i en bestemt del av &...
  • avdeling

    substantiv noe som er skilt ut ved deling, jf. avsnitt, organisatorisk del av et større hele, personer (ansatt) i avdeling jf. sykehusavdeling, troppeenhetdel av eskadre ...
  • betinge

    verb forhandle, akkordere så man kommer til en (økonomisk) overenskomst om, forbeholde seg, sikre seg (ved inngåelsen av en avtale), forutsette, ha som nødvend...
  • kommando

    substantiv myndighet til å befale, gi ordrer, førende rolle sjef med personale ved større militær enhet eller organisasjon, jf. overkommando, kontroll, (kort, muntlig...
  • fløy

    substantiv vindretningsviser på tak, tårn, spir e.l., i form av en roterbar plate eller pil av metall eller tre festet på en stang, jf. vindfløy, værhane, del av ...
  • substantiv hale, pute eller stativ av stålfjærer som holder oppe stoff festet rundt liv og bakside på damekjole, siste, bakre del av en avdeling under fremrykning, rekke av ...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • ild

    substantiv flamme(r) som oppstår når noe forbrenner ved høy temperatur, jf. brann, brennende eller glødende stykke, masse, stråle, strøm e.l., jf. lynild...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt