Det Norske Akademis Ordbok

dygd

dygd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dygden, dygder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dygden
ubestemt form flertall
dygder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dygd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dygð 'kraft; god egenskap; trofasthet'; til verbet duga, se duge; jf. tilsvarende dansk form dyd
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 | se dyd
2 
filosofi
 karakteregenskap som setter en i stand til å gjøre det riktige, beste
 | jf. dyd, arete