Det Norske Akademis Ordbok

beherske

beherske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbehersket, behersket, beherskelse
preteritum
behersket
perfektum partisipp
behersket
verbalsubstantiv
beherskelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behæ´rskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og herske; etter tysk beherrschen, grunnbetydning 'herske over (i politisk forstand)'; se også behersket
BETYDNING OG BRUK
1 
ha kontroll over
; råde over
SITATER
  • den instinktmæssige rædsel for det livløse behersked endnu hans sind
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 206 1900)
  • [hun] kjempet med å beherske rødmen
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 121 1997)
  • det er … ikke haier, … hval og sel som behersker verdenshavene, men derimot en vrimmel av knøttsmå skapninger
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
     | jf. herske over
  • han var tilfreds med måten han behersket situasjonen på
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
UTTRYKK
beherske markedet
økonomi
 være den som kan fastsette prisene
; skaffe seg (tilnærmet) monopol
1.1 
refleksivt
 
beherske seg
 styre seg
; legge bånd på seg
; motstå fristelsen (til å gjøre noe)
SITAT
  • lysten til å spise på restaurant er sterk, men jeg behersker meg
     (Torgrim Eggen Gjeld 40 1992)
2 
mestre
EKSEMPEL
  • beherske et språk, et emne
SITATER
  • et vidunderbarn som i ung alder behersket både latin og gresk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • han behersker allerede skrivekunsten
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
3 
mest militærvesen, om festning, stilling
 ha en egnet posisjon for å kunne beskyte (en annen posisjon)
; ligge dominerende over
SITATER
  • oppe paa en skrænt, der behersker veien til Hønefossen, ligger en borg
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)
  • verkerne … var svagt konstrueret og desuden fuldstændig behersket fra de foranliggende høider
     (B.W. Nørregaard Port Arthurs beleiring 29 1905)