Det Norske Akademis Ordbok

diktat

Likt stavede oppslagsord
diktat 
substantiv
BØYNINGet; diktatet, diktater
UTTALE[dikta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dictatum 'det som er diktert', perfektum partisipp av dictare 'diktere'; samme ord som diktat; jf. diktere
BETYDNING OG BRUK
noe som blir diktert
; påbud
; pålegg
; befaling
EKSEMPEL
  • lokalpolitikerne nekter å godta det de oppfatter som et diktat fra regjeringen
SITATER
  • ikke tale om, at mor kunde foreta sig det mindste uden efter hans diktat og befaling
     (Amalie Skram Samlede Værker II 476)
  • [hun] nektet å adlyde sønnens diktat
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • det [er] realpolitikkens diktat [som råder] i de aller fleste land
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • kunstneren og kunstverket måtte være fullt ut autonome, aldri underkaste seg diktat utenfra
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)