befaling
substantiv
UTTALE[befa:´liŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
bud, påbud, gitt av en overordnet til en underordnet
EKSEMPLER
-
de fikk befaling om å innfinne seg
-
det skjedde på kongens befaling
SITATER
-
for han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veie(Sal 91,11)
-
jeg har befaling til at byde eder til gæst i kongens gård
2
mest militærvesen
(over)kommando
EKSEMPEL
-
overta befalingen