Det Norske Akademis Ordbok

diktat

Likt stavede oppslagsord
diktat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diktaten, diktater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diktaten
ubestemt form flertall
diktater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dikta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dictatum 'det som er diktert', perfektum partisipp av dictare 'diktere'; samme ord som diktat; jf. diktere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å diktere
; noe som sies, leses opp med tanke på at det skal skrives ned av noen andre
EKSEMPLER
  • ta en diktat
  • skrive (noe) (ned) etter diktat
  • skrive (noe) på diktat
SITATER
  • hun hadde skrevet den ned på en lapp etter diktat av venninna
     (Kjersti Scheen Teppefall 99 1994)
  • de [øvet] seg i å ta notater på diktat fra en annen person
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • hun husket hans diktat til et brev, og hva hun selv hadde gjettet mens hun nedskrev setningene hans
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
1.1 
tekst som skrives etter diktering
; ordrett skriftlig gjengivelse av noe som er blitt sagt, opplest
EKSEMPEL
  • han tok (en) diktat av det sjefen sa
     | skrev ned det sjefen sa
2 
skolevesen
 rettskrivningsøvelse hvor elevene skriver ordrett ned det læreren sier eller leser opp
EKSEMPEL
  • fjerdeklassingene hadde diktat i norsk én gang i uken
SITAT
  • mer brukt enn stilskriving var diktat; det vil si at elevene skrev ned ordene i en tekst som læreren leste langsomt opp
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2.1 
elevtekst skrevet etter lærerens diktering
SITATER
  • jeg klarte et helt skoleår uten feil på diktaten i norsk på barneskolen
     (f-b.no (Fredriksstad Blad)) 19.02.2015)
  • i nøytrum
     
    når han ble avbrutt i et diktat …, kunne han fortsette diktatet midt i den avbrutte setning uten å se gjennom det som var skrevet
     (St. Hallvard 1949/65)