Det Norske Akademis Ordbok

akkompagnement

akkompagnement 
substantiv
BØYNINGet; akkompagnementet, akkompagnementer
UTTALE[akompanjəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accompagnement, verbalsubstantiv til accompagner; se akkompagnere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 instrumental eller vokal ledsagelse av ledende stemme(r) eller ledende instrument(er)
 | jf. komp, obligat
SITATER
  • en orchestersinfoni med akkompagnement af piano
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 112)
  • engang spillede [Ole Bull] adagioen for dem [munkene], med akkompagnement af orgel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 198)
  • fra den Grammy-nominerte professoren ved pianoet fikk vi førsteklasses spill både i form av velformulerte soloinnslag og klangfullt akkompagnement
     (Avisa Nordland 24.12.2012/10)
  • Abbas «Dancing Queen» fremføres akustisk, uten annen form for akkompagnement enn rytmeegg og tamburin
     (Adresseavisen 10.02.2015/32)
1.1 
overført
 lyd eller annet som ledsager en begivenhet
SITATER
  • [fotografen] formidler en underliggende uro i harmonien, med angstladd akkompagnement fra skyene som driver grålig tunge inn over Sukkertoppen
     (Dagbladet 11.12.2005/30)
  • til enklere selskapelighet, som en pølsefest, er drammen et liflig akkompagnement, sammen med skummende øl
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 278/2)
  • som akkompagnement til måltidet valgte de en flaske økologisk rødvin fra Rhône
     (Bergens Tidende 10.10.2014/30)
2 
noter som spilles av akkompagnatøren
EKSEMPEL
  • akkompagnementet til en romanse