deklamator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deklamatoren, deklamatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deklamatoren
ubestemt form flertall
deklamatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deklama:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som deklamerer
| jf. oppleser
SITATER
-
[Andreas] Fayes fuldgale broder [er] digter, skuespiller, deklamator, sanger og i alt tusset(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 252 (1844) Jørgen Moe)
-
han dyrket xylografien, skrev forskjellig, oprettet et festekontor og optrådte som deklamator og varietist| jf. varietist