cavatina substantiv BØYNINGen; cavatinaen, cavatinaer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall cavatinaen ubestemt form flertall cavatinaer UTTALE[kavati:´na] ETYMOLOGI fra italiensk cavatina, diminutiv av cavata 'uttrekning' BETYDNING OG BRUK 1 musikk enkel, kort (opera)arie med lyrisk innhold, uten koloratur ; kavatine SITAT etter resitativet kom en andante eller adagio. Hvis denne var forholdsvis kort eller i form av en vise, ble den kalt cavatina (Børre Qvamme Giuseppe Verdi 15 1997) | jf. resitativ 2 musikk instrumentalsats, instrumentalstykke med karakter av en cavatina ; kavatine
