Det Norske Akademis Ordbok

resitativ

resitativ 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; resitativet, resitativer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
resitativet
ubestemt form flertall
resitativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resitati:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk recitativo, til latin recitare; jf. resitere og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
musikk
 tekstparti i opera, oratorium, kantate som blir deklamert i toner, uten bestemt takt og rytme, akkompagnert av klaverinstrument eller orkester
; talesang
 | jf. seccoresitativ
SITATER
  • recitativ
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 125)
  • en kan ikke kalle resitativet noen melodi, det er en omsetning av setningsmelodien i toner, hvert språk har sin egen setningsmelodi
     (Børre Qvamme Musikk 150 1944)
  • den mest konsekvente [blant de første operakomponistene] i sin bruk av resitativet var [Jacopo] Peri
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 14 1999)
  • resitativet i scene 9 akt 2 [av operaen Don Giovanni]
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 94 2011)