Det Norske Akademis Ordbok

kavatine

kavatine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kavatinen, kavatiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kavatinen
ubestemt form flertall
kavatiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kavati:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cavatina, diminutiv av cavata 'uttrekning'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 enkel, kort (opera)arie med lyrisk innhold, uten koloratur
; cavatina
SITATER
  • cavatinen fra «Trubaduren»
     (Aftenposten 1959/409/9/5)
  • en kavatine mellom to kor i første akt
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 86 1943)
  • deiligere melodi enn Bellinis kavatine Casta diva fra operaen Norma er det vanskelig å finne
     (Børre Qvamme Musikk 25 1944)
2 
musikk
 instrumentalsats, instrumentalstykke med karakter av en kavatine
; cavatina