Det Norske Akademis Ordbok

arie

arie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; arien, arier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arien
ubestemt form flertall
arier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´riə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via italiensk aria 'luft, utseende; arie', fra gresk aer 'luft'; samme ord som air
BETYDNING OG BRUK
musikk
 sangstykke for solostemme med orkesterledsagelse (særlig i opera, oratorium o.l.)
; tekst til en slik melodi
EKSEMPLER
  • resitativ og arie
  • Figaros arie fra «Barberen i Sevilla»
SITATER
  • [hun] sang paa stumper af arier og operamelodier
     (Jonas Lie Trold 211 1891)
  • de mange indlagte arier [i Kierlighed uden Strømper]
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 461 1924)
  • ariene må veksle i karakter, etter en rasende arie må det komme en yndig
     (Dag Østerberg Det moderne 79 1999)