Det Norske Akademis Ordbok

brennoffer

brennoffer 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
især religion, bibelspråk
 det å ofre noe (ofte dyr) ved brenning som del av religiøs kultus
SITATER
  • [Abraham] kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham
     (1 Mos 22,3)
  • dersom han ikke har råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd komme fram for Herren med to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer
     (3 Mos 5,7)
     | jf. syndoffer
  • å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer
     (Mark 12,33)
  • overført
     
    hundre brennoffer til høstens gud i en sort og tåket natt
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 118 1931)
  • ordet «holocaust» betyr egentlig brennoffer, i overført betydning stort offer, slakt eller massakre. Det hebraiske ordet shoah eller shoa, katastrofen, blir også brukt
     (NTBtekst 27.01.2015)
     | jf. holocaust
  • Odysseens … brennoffer av fete okser
     (Morgenbladet 15.05.2015/22)
2 
især religion, bibelspråk
 offer, offerdyr som brennes til ære for guddom
SITATER
  • Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret
     (1 Mos 8,20)
  • [Abraham] tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn
     (1 Mos 22,13)
  • duen til Kritt-Mattias var blitt avvist som brennoffer fordi den var for ille tilredt, og … bare jeg hadde kunnet ofre til Herren den sabbaten
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • rammeverket i kajakken tar fyr. Den brenner som et gammeltestamentlig brennoffer
     (Morgenbladet 31.03.2010/37)
  • Noa ville takke Gud med et herlig brennoffer
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)