brenne
substantiv
BØYNINGet; brennet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brennet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`n:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk brænde, islandsk brenni
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt
ved til brensel
SITATER
-
at hugge friske træer til brænde, ansees nu som en stor uvorrenhed
-
[han] bryter råtten einer til brenne
-
Allan gikk ut og begynte å samle sammen brenne til å tenne opp i komfyren