brenne - Det Norske Akademis ordbok

brenne

verb

MODERAT BOKMÅLbrant (i intransitiv bruk) eller brente (i transitiv bruk), brent, brenning

preteritum

brant

preteritum

brente

perfektum partisipp

brent

verbalsubstantiv

brenning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bre`n:ə]

ETYMOLOGI

opprinnelig to forskjellige verb; i intransitiv bruk av norrønt brenna (sterkt verb, preteritum brann), i transitiv bruk av norrønt brenna (svakt verb, preteritum brenda); se også brenning og brennende

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

intransitivt

1.1

være antent

; holde på å fortæres av ild

; stå i brann

1.1.1

komme i brann

; fenge

1.1.2

muntlig, sjelden

fyre (opp)

; ha varme

1.1.3

især med tilføyet adverbial eller predikativ

fortæres, ødelegges av ild

1.1.4

overført, i faste uttrykk

1.2

med adverbial bestemmelse, mest med formelt subjekt, om ild eller især glødende gjenstand

ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe)

1.2.1

overført, om inntrykk

1.3

om ild, lys

flamme

; lyse

1.4

med adverbial bestemmelse

fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme

; svis av

1.5

overført

lyse i flammende sterk rød(gul) farge

; lue

1.5.1

om ansikt, kinn

være kraftig rød

1.6

føle svie

; svi

1.6.1

gi, forårsake svie

1.6.2

i perfektum partisipp, om lukt og smak

1.7

være het

; være sterkt opphetet

1.7.1

overført

være fylt av en het, sterk (og urolig) følelse, av lyst, lengsel, engasjement

1.7.1.1

være i heftig, urolig bevegelse

1.7.2

om følelser, fornemmelser

ytre seg sterkt, heftig, intenst

1.7.3

overført, om (konkret eller abstrakt) ting

1.8

poetisk, om sjø

være i voldsom, brusende bevegelse

transitivt

2.1

tilintetgjøre ved hjelp av ild

; la fortæres av ild

2.1.1

la (noe) fortæres av ild for at det skal avgi varme, lys

2.2

i uttrykk for at person(er) produserer, foredler, gjør inngrep e.l.

behandle med varme

2.2.1

lage (til), tilberede, forbedre, opprinnelig ved hjelp av ild eller sterk varme

2.2.1.1

i adjektivisk perfektum partisipp

substantivert

sølv renset ved brenning

2.2.2

svi (merke i) ved hjelp av et glødende redskap

2.2.3

i faste ordforbindelser, som uttrykker resultat av at krutt blir antent

2.2.4

legge inn informasjon (på CD) ved hjelp av laserstråle

; ta opp (på CD)

2.3

om person (eller dyr)

(ufrivillig) skade (noe), få svidd, skadet (noe) i eller ved ild, sviende stoff e.l.

2.3.1

også om (ting med) sterk varme e.l., med objekt som uttrykker skade

2.3.2

om ild, sterk varme eller etsende, sviende stoff

volde sviende smerte på, hos

2.4

varme sterkt

; hete opp

2.5

fysiologi, i nyere bruk

forbrenne

2.6

om frost

svi, brunske (vegetasjon)

2.7

i steinhugging

hugge spor med breihakke

2.8

fotball

intransitivt

1.1

være antent

; holde på å fortæres av ild

; stå i brann

EKSEMPLER

det brenner godt i ovnen nå
det brant lystig på peisen
bjørkeved brenner godt
overført

Europa brenner

| se brann

SITATER

byen brandt i alle hjørner

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 73 1872)
flåden brænder!

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 457 1873)
paa bordet brandt et smalt lys i staken

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 23 1923)

UTTRYKK

det brenner

det er brann

det brenner på Gummi’n [gummivarefabrikken]! ropte de

(Atle Næss Østre linje 186 1994)

1.1.1

komme i brann

; fenge

EKSEMPEL

veden, bålet ville ikke brenne

1.1.2

muntlig, sjelden

fyre (opp)

; ha varme

SITATER

St. Hans aften var det så stygt vær at vi ikke kunde ha bål. Vi brant på peisen istedet

(Indre Smaalenenes Avis 28.06.1937/3/2)
[jeg] brente på peisen

(Vigdis Hjorth Snakk til meg 234 2010)

1.1.3

især med tilføyet adverbial eller predikativ

fortæres, ødelegges av ild

EKSEMPEL

kabelen var brent i stykker

SITATER

alle de gamle silkedragterne brændte

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 170 1892)
den natten brandt det, hver smit og smule

(Hans E. Kinck Driftekaren 26 1908)
[han] kastet [bladet] ind paa gruen. Der brandt det ulæst

(Peter Egge Inde i Fjordene 167 1920)
jeg vil bli brent [når jeg dør], hun må love meg å sørge for det

(Stig Sæterbakken Siamesisk 116 1997)

UTTRYKK

brenne opp

brenne til det ikke er noe (vesentlig) igjen

; brenne til det forsvinner

| jf. opp

[det] brændte op – altsammen

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 91 1892)
maskinhallen er ødelagt og utstyr brent opp

(Per Petterson Til Sibir LBK 1996)

brenne ned

især om bygning

brenne opp

huset brant ned til grunnen
først så brændte jo den gamle røverborgen ned

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 43 1892)
store deler av byen brant ned

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)

bli oppbrukt ved å brenne

; brenne ut

bålet var brent ned

(Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
stearinlysene har brent ned på spisebordet

(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)

brenne ut

bli oppbrukt ved å brenne

et stearinlys, en fyrstikk som ikke har brent helt ut
pæren er brent ut

| har sluttet å kunne lyse (fordi glødetrådene er oppbrukt ved gløding)

bli helt ødelagt ved å brenne

| jf. utbrent

en bil brant ut på parkeringsplassen

brenne inne

omkomme innendørs ved brann

over hundre griser brant inne

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)

1.1.4

overført, i faste uttrykk

UTTRYKK

brenne inne med

ikke bli av med (noe man ønsker å selge, kvitte seg med)

smaken av lakris erobret Nordsida og stanset enhver omsetning av bruspulver. Kjøpmannen brant inne med store lager

(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
jeg brenner inne med temmelig meget aggression for tiden

(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 215)

ikke få sagt (det man har trang til å si)

Unni brant inne med et stort og viktig spørsmål

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
portrommet var stedet for å trekke ut tida når ettermiddagen var oppbrukt, og vi burde gå hver til vårt, men fortsatt brant inne med skrøner, gåter, erting og betroelser som ikke kunne vente til i morgen

(Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 76 2024)

jorden brenner under meg

jeg må komme meg vekk, for det er fare på ferde

jf.

Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 110 1874

det brenner for noe(n)

det er fare på ferde for noe(n)

; det spøker for noe(n)

senere paa sommeren skulde det være skjøn og takst. «Da brænder det for sorenskriverens hytte,» sa han

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 58 1919)

det brenner et blått lys

se blå

tampen brenner

utrop i gjemmelek når den som leter er nær gjenstanden som er gjemt (opprinnelig kalt tamp)

; navn på slik lek

skal vi leke tampen brenner?

man er nær ved å finne noe, f.eks. løsningen på et problem

hundene var saa rent ude af sig at jeg skjønte «tampen brændte», og forstod at dyrene holdt til i en sænkning i terrænet

(Otto Sverdrup Nyt Land II 125 1903)
hva i himmelens navn var det som dreiv han heim, akkurat når tampen begynte å brenne der over?

(Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 190)
det er altså her tampen brænder, tænkte han, det er noget her jeg ikke kan klare

(Ronald Fangen Nogen unge mennesker 63 1929)

1.2

med adverbial bestemmelse, mest med formelt subjekt, om ild eller især glødende gjenstand

ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe)

EKSEMPEL

det hadde brent gjennom duken

1.2.1

overført, om inntrykk

SITAT

stødt så flirer de bag ens ryg, og tisker, så det tvers igennem en brænder

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)

1.3

om ild, lys

flamme

; lyse

SITATER

brandt ild paa gulvet

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 95 1899)
paa Jættesti brandt lys

(Johan Falkberget Fimbulvinter 94 1919)
enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder

(Henrik Ibsen Digte 9 1875)
græsset hvisker om natten, havet toner, stjernerne brænder

(Arnulf Øverland Brød og vin 20 1924)

1.4

med adverbial bestemmelse

fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme

; svis av

SITATER

tørken vedblev og nu brandt de smaa kornåkrene op

(Knut Hamsun Markens Grøde I 40 1917)
overført

tre millioner mennesker i Paris … saa dramaet [morderjakten] utvikle sig, brænde av fra akt til akt

(Sven Elvestad Aar og dag 186 1913)

1.5

overført

lyse i flammende sterk rød(gul) farge

; lue

SITATER

Ringerige laae foran mig og brændte i al sin lyse pragt

(Bernhard Herre En Jægers Erindringer 26 1850)
om dybet lå et skyggeslør, mens fonn og jøkler brandt

(Henrik Ibsen Digte 114 1875)
morgen-solen paa gaarden stod, og som ruderne brandt i blod, lued min sjæl imod

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 173)
med formelt subjekt

det lued og brann langs loggia’ers rand, der kvældsol skalv spørgende vag

(Hans E. Kinck Agilulf den Vise 124 1906)
det siste solstreif … brandt paa husmurene og havernes trækroner

(Sigrid Undset Jenny 129 1911)
bak os brænder kvelden gjennem løvet

(Arnulf Øverland Brød og vin 54 1924)
poetisk

himmelen brændte blå

(Arnulf Øverland Brød og vin 44 1924)

| lyste sterkt med blåfarge

1.5.1

om ansikt, kinn

være kraftig rød

SITATER

min kind vil derinde af blusel brænde

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 48 1883)
[han] kjenner skammen brenne i kinnene

(Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 28 2018)
hodet brant, hun hadde skjemt seg ut

(Vigdis Hjorth Femten år 17 2022)

1.6

føle svie

; svi

EKSEMPLER

halsen brant av tørst
han brant av tørst
med formelt subjekt

det brant på huden

SITATER

hun hadde den vonde brændingen for brystet

(Sigrid Undset Husfrue 4 1921)
fingrene brant av den ørlille sigarettstumpen

(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
skulderpartiet brenner etter fem repetisjoner i den første serien [med styrkeøvelser]

(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
han ga meg en high five som gjorde at det brant i håndflata etterpå

(Pia Edvardsen En velskapt pike 160 2024)

1.6.1

gi, forårsake svie

SITATER

det var herlig å føle varmen [fra bålet] brenne i ansiktet

(Per Imerslund Hestene står salet 43 1936)
vi heller masse jalapenosaus på pizzaen, og den brenner på tungen og etser seg inn i ganen

(Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)

1.6.2

i perfektum partisipp, om lukt og smak

SITATER

[i tørkemaskinen] bør kornet hurtig kunne befries for sin fugtighed uden at erholde noen brændt smag eller lugt

(Morgenbladet 15.08.1871/1/2)
det lukter brent over halve det sydlige Norge, … men ingen kan si hvor det brenner

(Dagbladet 01.09.1920/1/1)
blir sommeren altfor varm …, kan man få en vel hård vin med en litt brent smak

(Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 46/2)

1.7

være het

; være sterkt opphetet

EKSEMPEL

feberen brant i kroppen på ham

SITATER

du brænder. Kære doktor, tror De ikke den hede går over

(Henrik Ibsen De unges forbund 58 1874)
Berets ånde brandt

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 435)
Rejers kinder brændte

(Jonas Lie Gaa paa! 41 1882)
min taare brændte paa de kolde stene

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 16)
jeg lå i brændende hede

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 49 1873)
skogengen laa ensom og stille i brændende middagssol

(Sigrid Undset Kransen 173 1920)
sola brente mot steinhellene

(Kjersti Scheen Reisebeskrivelse 96 1990)

1.7.1

overført

være fylt av en het, sterk (og urolig) følelse, av lyst, lengsel, engasjement

SITATER

jeg har aldrig merket, at morbror Willatz eller … nogen av de andre er saa brændende for skolen i sognet

(Bernt Lie Mot Overmagt 68 1907)
Torkilds hjerte brændte av forbitrelse og skam

(Sigrid Undset Vaaren 47 1914)
[jeg] brente … av beundring for henne

(Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 68)

UTTRYKK

brenne for

være sterkt engasjert i, opptatt av

du brænder for vort elskte land

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 199)
du brænder for mig, Hedda

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 205 1890)
han hadde argumentert med glød for enhver sak han hadde brent for

(Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)

brenne etter

være ivrig, utålmodig etter

; være oppsatt på

min veninde står her og brænder efter at komme afsted

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 63 1890)
[jeg] brænder efter at stride for Herren

(Bernt Lie Mot Overmagt 118 1907)
jeg brenner etter å vite nytt

(Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)

1.7.1.1

være i heftig, urolig bevegelse

SITATER

dog værked mit hoved, dog brændte mit blod

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 34 1883)
hans blod brandt ikke længer og kokte gjennem aarene som før

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 348 1926)
upersonlig

saa brandt det i hans indre

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 98)

1.7.2

om følelser, fornemmelser

ytre seg sterkt, heftig, intenst

SITATER

hvi brænder smerten vildere i dag her i mit bryst

(Andreas Munch Sorg og trøst 15 1856)
[han] vandrede nedover med et selvfølelsens smil og trods brændende i øinene

(Jonas Lie Faste Forland 195 1899)
hver nat, når drømmene brænder

(Arnulf Øverland Brød og vin 133 1924)
om person

arbeideren blir hissigere og hissigere, han skjeller og brenner

(Vilhelm Dybwad Retten er satt 116 1937)

1.7.3

overført, om (konkret eller abstrakt) ting

UTTRYKK

pengene brenner i lommen

man har intens, brennende lyst til å bruke penger som man har

han hadde penger som brant i lommen

(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 179 2016)

brenne på tungen

om spørsmål, utsagn, tanke

være slik at man stadig tenker intenst på (å få sagt) det

Torleif kom frem med spørsmålet som hadde brent på tungen hans siden han kom

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)

1.8

poetisk, om sjø

være i voldsom, brusende bevegelse

| jf. brenning

SITATER

han rode så sjøen fossed og brandt

(Henrik Ibsen Digte 90 1875)
fra en bølgekam så han i noen sekunder at det brente hvitt forut

(Aksel Sandemose En sjømann går i land 38 1931)

transitivt

2.1

tilintetgjøre ved hjelp av ild

; la fortæres av ild

EKSEMPLER

hun brente alle brevene
de brente sine døde
brenne bråte

| jf. bråte

SITATER

i absolutt bruk

birkebeinerne vil myrde og brænde

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 177 1872)
et regime som ikke bare sørget for å brenne bøkene, men for sikkerhets skyld forbød papir

(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
du kan ikke brenne ting på balkongen i en blokk med så mange mennesker

(Elin Rise Luremus LBK 2011)
begge har vært kremert, og de brente beina er plassert i et romersk bronsekar

(Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 103 2000)

UTTRYKK

brenne (noe) ned/opp

jf. brenne ned, brenne opp

kom ud, du … ellers brænder vi klostret ned

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 214 1872)
jeg har brændt det op – alt sammen

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 202 1890)
[han] brente opp sin samlede lyriske produksjon i 17–18-årsalderen

(Tore Rem Sin egen herre 302 2009)

brenne noen inne

sette fyr på huset hvor noen er og dermed volde vedkommendes død

brenne sine skip

overført

ta en avgjørende beslutning som ikke kan gjøres om igjen

at brænde sine skibe er blevet det monumentale udtryk for en energi, som sætter alt ind for et høit maal og afskjærer sig adgangen til et tilbagetog

(Nils Kjær Samlede Skrifter V 111–112)
fuldstændigere har vel neppe nogen brændt sine skibe bag sig

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 525 1897)
det så ut som Waldor hadde brent sine skiber, da han drog ut på sin store turné

(Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 29 1932)
jf. dikttittelen

Brændte skibe

(Henrik Ibsen Digte 178 1875)

den brente jords taktikk

(jf. engelsk the scorched earth policy)

politikk, militær fremgangsmåte som går ut på å ødelegge alle levnetsmidler, forsyninger o.a. i et landområde, slik at fienden ikke kan nyttiggjøre seg disse (når den invaderer området)

i Finnmark hadde tyskerne gjennomført den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake

(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
forvaltningen av våre ikke-fornybare ressurser … kan best sammenlignes med den brente jords taktikk

(Aftenposten 03.06.2008/9)

overført

ødelegge eller fjerne noe slik at en etterfølger ikke kan bruke det

brenne av

muntlig

forbruke (hemningsløst, uvørent)

| jf. svi av

de nærmere hundre tusen kronene hun hadde brent av på shopping-turen for to dager siden

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)

brenne alle broer

se bro

2.1.1

la (noe) fortæres av ild for at det skal avgi varme, lys

EKSEMPLER

brenne ved, koks, kull
brenne lys

SITATER

Gud véd, hvad hun brænder lampe for, saa lyst som det er

(Amalie Skram Samlede Værker I 213)
[skålene] var fine til å brenne olje i

(Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)

UTTRYKK

brenne bål

se bål

brenne sitt lys i begge ender

se lys

2.2

i uttrykk for at person(er) produserer, foredler, gjør inngrep e.l.

behandle med varme

2.2.1

lage (til), tilberede, forbedre, opprinnelig ved hjelp av ild eller sterk varme

EKSEMPLER

brenne sukker
brenne kaffe
brenne leire til murstein

SITATER

[de] tjente bedre ved at brænde [leveren] selv til tran

(Johan Bojer Samlede verker IV 87)
vi skulle da forsøke å brenne tran, som det ble kalt, dvs. varme den opptil kokepunktet for å bli kvitt transmaken

(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
tråder av brent sukker som hadde stivnet i lufta

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 65 2000)

UTTRYKK

brenne av

metallurgi

ved oksidasjon skille (slagg o.l.) fra en smelte

brenne brennevin

fremstille brennevin ved destillering

; destillere

råstoffet bør brennes to ganger

| jf. dobbeltrenset

brenne hjemme

i absolutt bruk

tilvirke hjemmebrent

brenne sølv

smelte sølv og rense det for fremmede bestanddeler

brent kalk

se kalk

2.2.1.1

i adjektivisk perfektum partisipp

brent

substantivert

sølv renset ved brenning

| se brenne sølv

SITAT

Lavrans gav otte mark brændt til Nonneseteret

(Sigrid Undset Husfrue 180 1921)

2.2.2

svi (merke i) ved hjelp av et glødende redskap

| jf. svimerke

EKSEMPLER

i gamle dager brente man merke i pannen på en tyv
han brente navnet sitt inn i brødfjelen

SITAT

«Haabet» var intet stort skib. Det var brændt til 210 commercelæster

(H. Meltzer Skizzer (1884) 284)

| jf. brennebrev

UTTRYKK

brenne vekk/ut

fjerne (få fjernet) ved å utsette for ild eller noe glødende

brenne vekk en føflekk
overført

har du tårer, har du bønner? Ud har rædslen mine brændt!

(Henrik Ibsen Brand (1885) 124)

brenne seg inn/fast

overført

gjøre dypt og varig inntrykk

; sette seg uutslettelig fast

dette billede havde brændt sig ind i hendes bevidsthed

(Alexander L. Kielland Fortuna 71 1884)
det havde brændt sig ind i sjælen paa ham

(Amalie Skram Samlede Værker II 430)
dette bildet brente seg inn på netthinnen til samtlige av forskerne

(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
det som nå virkelig brenner seg inn i ham, er at de misforstår ham som person

(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 304 2013)
ordene hadde brent seg fast i hodet

(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)

2.2.3

i faste ordforbindelser, som uttrykker resultat av at krutt blir antent

UTTRYKK

brenne (ut) et (bore)hull

petroleum

med liten ladning sprenge ut et hulrom i bunnen av et borehull for å kunne få plass til sprengladningen

brenne av

få til å eksplodere ved å antenne

brenne av en kruttladning
nogle unge mennesker … brændte «troldkærringer» af

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)

brenne løs

fyre av et skytevåpen

idet dyret et øieblik snudde bredsiden til, brændte jeg løs

(Otto Sverdrup Nyt Land II 261 1903)

nå brenner det løs

nå begynner det (større, ofte voldsomme begivenheter)

2.2.4

legge inn informasjon (på CD) ved hjelp av laserstråle

; ta opp (på CD)

| jf. CD-brenner

2.3

om person (eller dyr)

(ufrivillig) skade (noe), få svidd, skadet (noe) i eller ved ild, sviende stoff e.l.

EKSEMPLER

han brente fingrene sine
han brente støvlene sine da han satt ved peisen
hun var så uøvet at hun brente biffen og svidde grøten

SITAT

noen godt brente pølser

(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)

UTTRYKK

brenne seg på noe

med angivelse av det som volder skade

skade seg ved å komme nær noe som kan gi brannsår

brenne seg på ovnen, på en brennmanet
ikke brenn deg på tauet!

| av friksjon ved bevegelse når man holder rundt tauet
hun brente seg på tekanna

(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)

med angivelse av skadet kroppsdel

skade seg ved å komme nær noe som kan gi brannsår

[hun] tok en slurk av kaffen, brant seg på tungen

(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)

overført

høste ubehagelig erfaring av noe

; få svi for noe

det smakte ikke av noe whiskymerke Jorunn kjente, kanskje det var hjemmebrent, og den er det flere enn hun som har brent seg på

(Ragnhild Magerøy Risens hjerte 25 1987)

brent barn skyr ilden

ordtak

man gjør ikke den samme feilen på nytt når man har tatt skade av den

være som brent for

sjelden

gå som på glør for

mon det virkelig kunde være Vorherres alvorlige mening, … at man bestandig skal være som brændt for, at ikke den mindste smule skal gaa tilspilde?

(Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)

2.3.1

også om (ting med) sterk varme e.l., med objekt som uttrykker skade

SITATER

hun brente hull i skjørtet sitt med sigarettgloen

(Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
tror du virkelig at en pølse kan brenne hull i en alminnelig brødskive?

(Arild Nyquist Sølvfiskene LBK 2000)

2.3.2

om ild, sterk varme eller etsende, sviende stoff

volde sviende smerte på, hos

SITATER

kongens blod brant hans hånd

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 117 1870)
vilde ikke Herrens hellige olje brænde mig som dryppende bly

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 55 1873)
det var, ligesom det brændte mig derhjemme, og jeg maatte rusle indover til byen

(H. Meltzer Politinotitser (1874) 58)

| jf. jorden brenner under meg
brennesla skulle stå klar til å brenne alle som var dumme nok til å ikke å gå utenom

(Tove Nilsen Den eneste broren 121 2020)

2.4

varme sterkt

; hete opp

SITAT

han sat fra solen, som bakte ham i ryggen og brændte hans brede, brunrøde nakke

(Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 185 1925)

| jf. solbrent

2.5

fysiologi, i nyere bruk

forbrenne

SITAT

du trenger å brenne noen kalorier før du skal tilbake til koldtbordet i Nordsjøen

(Jo Nesbø Sorgenfri 220 2002)

2.6

om frost

svi, brunske (vegetasjon)

EKSEMPEL

frosten hadde brent løvet

| jf. høstbrent

2.7

i steinhugging

hugge spor med breihakke

2.8

fotball

UTTRYKK

brenne et straffespark

ikke score på et straffespark

riktignok brandt Kampen også et straffespark i denne omgangen, men Kolbotn var så avgjort nærmere seiren

(Østlandets Blad 1969/44/6/2)
jf.

først brenner Lopez Ufarte en straffe, men dommeren forlanger ny straffe

(Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 49 1982)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere