brenne
substantiv
UTTALE[bre`n:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt brenna, grunnbetydning 'brenning (det å brenne)'; verbalsubstantiv til brenna, svakt verb, transitiv;
se brenne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
avsvidd skoggrunn
; rydningsplass etter skogbrann
SITAT
-
[hun styrer hesten] rett fram, innover en åpen brenn