Det Norske Akademis Ordbok

breie

Likt stavede oppslagsord
breie 
substantiv
BØYNINGen; breien, breier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
breien
ubestemt form flertall
breier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bræi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av brei; se bred; jf. verbene bre, breie
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt, fagspråk
 utbredt lag
; særlig lag, bredde av gress etter at det er slått
 | jf. høybreie
SITATER
  • en veldig breie med kådd høi
     (Marie Hamsun Bygdebarn. Ola i byen 126 1928)
     | jf. kå
  • hun pleide slå ut de store skårene først, mens hun var i kvil. De monnet så i breien
     (Magnhild Haalke Dagblinket 175 1937)
2 
skogbruk
 (lag av) tømmer lagt i bare én høyde
; flake
 | jf. tømmerbreie