flake
verb
MODERAT BOKMÅLflaket, flaket, flaking 
preteritum
flaket
perfektum partisipp
flaket
verbalsubstantiv
flaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:`kə]
ETYMOLOGI
avledet av flak
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
flake seg
danne flak
EKSEMPEL
-
isen flaker seg
SITATER
-
[tømmerhaugen] flaker seg ut| danner et jevnt lag
-
fisken … flaker seg i passe store biter(Monica Isakstuen Mine venner 158 2021)
2
især med av, opp
flenge
; rive
; flakne
| jf. flekke
EKSEMPLER
-
grenene tynges ned av snøen og flaker opp stammen
-
flake av bark
3
mest dialektalt
løsne, falle av i flak
EKSEMPEL
-
malingen flaker av
SITAT
-
gutten drev ind til kongen, saa fillerne flagede om ham| så fillene føk