Det Norske Akademis Ordbok

høybreie

høybreie 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
breie, lag av høy som er slått og ligger på vollen
SITATER
  • høybreiene råtnet i månedslang nedbør
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 178 1959)
  • onnefolkene fikk et svare strev med de halvråtne høybreiene
     (Anders Saus Fride Berrføtt 89 1976)