kå
verb
BØYNINGkår, kådde, kådd, kåing 
presens
kår
preteritum
kådde
perfektum partisipp
kådd
verbalsubstantiv
kåing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:]
ETYMOLOGI
av norrønt ká 'forstyrre, uroe'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
snu høy som ligger til tørk på bakken
SITAT
-
en veldig breie med kådd høi| jf. breie