Det Norske Akademis Ordbok

bonaparte

13 treff

  • førstekonsul

    substantiv (tittel for) Frankrikes høyeste embetsmann (Napoleon Bonaparte) under konsulatet (1799–1804) ...
  • bonapartist

    substantiv tilhenger av huset Bonaparte ...
  • direktorium

    substantiv regjeringsråd som tar makten under revolusjon eller etter statskupp, den franske regjering på 5 medlemmer (etter forfatningen av 1795) ...
  • bonapartisk

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for eller stammer fra Napoleon Bonaparte (og hans slekt), som er karakteristisk for en erobrer og enehersker ...
  • dotasjon

    substantiv gave til offentlig stiftelse, jf. donasjon, æresgave fra staten til fortjent person ...
  • dollarprinsesse

    substantiv (ugift) datter av en amerikansk mangemillionær ...
  • mottagelsessalong

    substantiv mottagelsesværelse jf. salong ...
  • pistol

    substantiv eldre type utenlandsk (især fransk eller spansk) gullmynt ...
  • trefning

    substantiv (mindre, kortvarig) militært sammenstøt, sammenstøt mellom fiender, (menings)motstandere (større) troppestyrke ...
  • plebeier

    substantiv romer av (den opprinnelige) underklassen, til forskjell fra patrisier, ukultivert person ...
  • husgeråd

    substantiv gjenstander, redskaper (særlig til husholdningen) som hører til det nødvendige innbo i et hjem ...
  • rullestol

    substantiv hjelpemiddel for bevegelseshemmede, utformet som en stol med hjul som enten drives av en elektrisk motor, skyves av en annen person eller beveges ved at brukeren selv dreier hjulene m...
  • apokryf

    adjektiv som ikke er en del av kirkens kanon, som kategoriseres som pseudepigraf, som ikke er inkludert i Det gamle testamentets kanon (men plassert i appendiks), som ikke er tatt med i en rel...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt