Det Norske Akademis Ordbok

plebeier

plebeier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plebeieren, plebeiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plebeieren
ubestemt form flertall
plebeiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plebæi´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Plebejer, til latin plebeius 'ikke-patrisisk, ikke-adelig; simpel, vulgær', til plebs 'allmue'
BETYDNING OG BRUK
1 
om antikke forhold
 romer av (den opprinnelige) underklassen
 | til forskjell fra patrisier
SITATER
  • [middelalderens borger] er så å si like utenfor som den romerske plebeier var til å begynne med
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 18 1938)
  • Napoleon Bonaparte … sloss som en sann plebeier for å komme seg frem og opp
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 12 1996)
2 
nedsettende
 ukultivert person
SITATER
  • du er da den fæleste plebejer, jeg har kendt alle mine levedage
     (Henrik Ibsen En folkefiende 196 1882)
  • bologneserne kan snakke til hvemsomhelst, de skammer seg ikke over å være plebeiere
     (Børre Qvamme Italia 20 1955)
  • en snobb med forakt for plebeiere
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 51 1992)